2349

Jeg er tilbake her, da.
Over ett år har gått og livet har tatt en hel del vendinger. Det ble slutt med E etter 6mnd og jeg endte opp på politistasjonen. Bor fortsatt i omsorgsboligen og prøver å fullføre behandlingen, ikke at det er akkurat lett..

Skadet meg kanskje ti ganger på ett år. Ja, flink, men utrolig skuffa over at jeg ikke greier å slutte. Og det er ikke lett, det er alldeles ikke lett å slutte med en avhengighet. Og selvskading er en avhengighet. Nå har jeg heldigvis fått noen å gå til hvis jeg ikke greier å holde meg da. Naboene til mamma og pappa er de beste. Jeg får komme når som helst når det er noe, bare hvis det er en klem så syns de det er greit at jeg kommer innom.
 

Det er godt å blogge igjen og det kommer jeg nok til å fortsette med nå når jeg faktisk kom meg inn hit igjen.

0039

Musikken på full guffe.

Ja, denne jenta har fått seg kjæreste. Min eks, men vi var aldri uvenner etter det. Jeg elsker han.
Alle tror at alt er så mye bedre, men nei, jeg dropper sovemedisinen, noe som gjør at tankekjøret er større enn størst. Har skadetrang fra en annen verden, men jeg overlever. Ja, jeg er lykkelig, men jeg har det også ekstremt vondt. Når kroppen verker, og den ikke får sove er det en veldig dårlig kombo.
Mett det ene øyeblikket, to sekunder etterpå spiser jeg alt jeg kommer over. Slutta hos Norasonde, greide det ikke i kombinasjon med veldig intensiv og vond behandling. Ja liker den nye psykologen min veldig godt, men det er veldigveldig vanskelig. Vi går dypt og grovt igjennom alt det vonde, ingenting blir utelatt denne gangen, jeg forteller alt, men det er fanken meg hardt og! Sist time satt jeg oppe hele natten og grein. Det var hardere enn jeg hadde trudd. Myemye hardere..
Ny time i dag og vil bare rømme til kjæresten etter det. Ligger heller der å griner enn her.

it just hurts so fucking much

0107

Sitter her i nattestimene, alene. Musikken er på full guffe. Tankene virrer. Tankene om at dette livet er ulevbart, men så kommer pysa frem, hun som ikke tør å avslutte alt. Jobber 12 timer ene uka, 8 timer andre uka. På Norasonde, som er en attføringsbedrift, det jeg gjør er å montere lysstoffrør. Men det er blitt til at det jeg gjør er å jobbe og å sove. På det verste 16 timer i løpet av en dag. Også må du ikke glemme trøsteshoppinga da. I morgen er det meningen at jeg skal på jobb, men vet ikke om jeg greier. Det er lenge siden jeg har hatt det så vondt som nå. Følt meg så utrolig alene her i verden. Hele kroppen verker, fra topp til tå, det gjør bare vondt. Får ikke puste ordentlig. Angst. Det er det er; angst. Den altfor invalidiserende angsten som spise meg opp innvendig. Tar en røyk; tror det hjelper, men nei. Ingenting kan dempe denne smerten. Absolutt ingenting.

Diagnoser

Ja, var hos psykologen i går. Nå begynte vi med ny utredning. Fra før har jeg fått diagnosene agorafobi (sterk menneskeangst) og PTSD (post traumatisk stress lidelse). Nå begynte vi med å fylle ut skjemaer for emosjonell ustabil personlighets forstyrrelse, før kalt borderline personlighets forstyrrelse. Jeg er redd, fordi det jeg har hørt og lest om denne diagnosen er at man aldri vil bli frisk. Jeg har også lest om denne diagnosen flere steder på nettet nå, og jeg føler meg så igjen i alt. Ikke bare nå, men for tre år siden også.
Får jeg denne diagnosen på papiret, skal jeg begynne med intensiv gruppe og one-to-one terapi. Kanskje det er det beste? Slik at jeg faktisk kommer meg videre.

1118

"Elise, jeg ser at du har skadet deg selv, går alt bra?"

"Elise, det er veldig rotete her; trenger du litt hjelp med å rydde?"

"Elise, har du spist i dag?"

"Elise, vi er her hvis du trenger oss."

Det er godt og ha noen som passer på deg 24/7, selv om jeg til tider virker utakknemlig og sur. Nå er det sommerferie og mange av de jeg er vant til at er på jobb er vekke, så det har vært vanskeligere, men det har gått bra. Redusert behandlingen på DPS til 1 gang annahver uke, sikkert ikke mitt viseste valg, men jeg blir så sliten av det.

En positiv gladmelding!

Jeg skal flytte!
I dag fikk jeg endelig bekreftelse på at jeg får flytte i tilsynsbolig, den 1. mai er offisiell flyttedag.

I very seldom follow it.

Ny mandag, det betyr mandagsgruppe. Det er noe vi har holdt på med hver mandag siden 4. februar på ressurssenteret. Og det er noe jeg greier å gå på, fordi jeg vet at hjemmet mitt er hundre meter unna, så hvis jeg får panikk, kan jeg bare gå hjem. Vi er aldri for mange og det er faktisk koselig. I dag dro mamma og pappa til hytta og jeg sitter her hjemme med "barnevakt", ei venninne av mamma skal bo her til de kommer hjem, og det er helt ok, føler meg mye tryggere når jeg ikke er helt alene hjemme.