Jeg har masse på hjertet

Nye rommet er snart ferdig, snartsnart, bare noen malingsstrøk på døra og ett par lister så er det faktisk fiks ferdig.

Sniktitt mens det var halvferdig.

Masse jeg vil dele, men ikke tør, så avlsutter her.

 

Jeg er ikke optimisten din.

Du må tenke postivt, Elise. Du må endre holdning, Elise. Du må bli voksen, Elise. Du må slutte med det der, Elise. Du må begynne med det der, Elise. Det er ikke vitsen at du går på skolen når du aldri er der, Elise. For meg høres dette ut at alt jeg gjør er feil, alle påpeker mine feil, men sier aldri noe når jeg gjør noe som er bra, eller noe som er positvt. Det hadde vært positivt og høre for meg når jeg hører 'Det der var bra, Elise' eller 'Det var riktig valg, Elise'.. Ikke bare spørsmål om jeg greier neste skoleår, hva jeg skal gjøre neste år. Om neste år kommer til og fungere. JEG VET IKKE. Jeg må se, jeg gjør faktisk så godt jeg kan, men ingen legger merke til det, de legger bare til mine feil. Feilfeilfeil. Jeg er bare feil. 

Jeg er ikke noen optimist.

SIAD - Self Injury Awarness Day

I dag skrev jeg dette på facebook- statusen min og la til dette bildet:

I dag er verdensdagen mot selvskading. Så i dag skal jeg tenke på alle englene mine der ute om du har arr eller sår.
Arr på kroppen. Arr i sjelen. Vondt i kroppen og vondt på kroppen..
Jeg har arr på kroppen og i dag var en fin dag og si det, syns jeg. Ikke skam deg, vær stolt over den du er.
Med eller uten arr, du er høyt elsket.
♥

 

I dag var dagen jeg valgte og "komme ut av skapet" som en selvskader på, jeg har levd med det i litt over to år, og jeg er lei av skjule, man burde ikke være nødt til og skjule noe slikt.

Ja, sannheten er vond, men det er også vondt og skjule det, og ikke kunne være seg selv.