Så var det tilbake på skolebenken i dag, sommerfugler på -tskjorten for og holde motet oppe. Første som slo meg når jeg kom meg i klasserommet og fikk satt meg på plassen
S&K: "Hvor har du vært da, Elise?"
Meg: "Jeg har vært syk"
S&K: "Har du vært syk i flere måneder?"
Meg: "Ja"
S&K: "Hvor har du vært da, Elise?"
Meg: "Jeg har vært syk"
S&K: "Har du vært syk i flere måneder?"
Meg: "Ja"
Ikke hele sannheten, men litt. Jeg har vært syk, jeg har vært borte i flere måneder fordi det og stå opp av senga har vært et enormt tiltak. Det har vært dager liggende i senga til klokken 18, for så og forflytte seg til sofaen med et tomt blikk foran seg. Sannheten er tung, men det er sannheten. Jeg får hjelp med og holde meg på beina, sånn at jeg ikke snubler i mine egne føtter, noe som skjer gang på gang.
Når dagene består av håndarbeid, te, tvserier, bøker og falske smil bare for og overleve...
1 kommentar:
Så koselig å se deg da søta og en fin blogg som jeg kommer til å følge videre, selvfølgelig. Klem fra Lena(mon)
Legg inn en kommentar