mandag 26. mars 2012

Jeg er ikke optimisten din.

Du må tenke postivt, Elise. Du må endre holdning, Elise. Du må bli voksen, Elise. Du må slutte med det der, Elise. Du må begynne med det der, Elise. Det er ikke vitsen at du går på skolen når du aldri er der, Elise. For meg høres dette ut at alt jeg gjør er feil, alle påpeker mine feil, men sier aldri noe når jeg gjør noe som er bra, eller noe som er positvt. Det hadde vært positivt og høre for meg når jeg hører 'Det der var bra, Elise' eller 'Det var riktig valg, Elise'.. Ikke bare spørsmål om jeg greier neste skoleår, hva jeg skal gjøre neste år. Om neste år kommer til og fungere. JEG VET IKKE. Jeg må se, jeg gjør faktisk så godt jeg kan, men ingen legger merke til det, de legger bare til mine feil. Feilfeilfeil. Jeg er bare feil. 
Jeg er ikke noen optimist.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Det er ikke meningen, vi prøver bare å endre tankegangen din,hjelpe deg. Sier ikke at du bare gjør feil og aldri gjør noe bra, du tar bra skritt også. Men kan du ikke begynne å gi deg selv litt mer ros, DET ER FAEN MEG IKKE NOE GALT MED DEG! DU ER VERDT LIKE MYE SOM ALLE ANDRE!! DU ER LIKE VAKKER, DU ER LIKE SØT, DU ER LIKE FLINK! DET ER SANNHETEN. Du er vakker elise, du er din egen person som alle andre er sin, du er også vakker.

Anonym sa...

Hvis du er depressiv, har sånne tanker om deg selv, kom deg til en psykolog. Kom deg til en som kan støtte deg, hjelpe deg og løfte deg opp når du faller. Jeg kan virkelig ikke forstå, for psykiske lidelser kommer av tankegang, ikke av handling. Du må forstå og innse selv at du ikke kan forvente av andre et dytt opp, når du legger det frem på denne måten. Du må pushe deg selv for å oppnå det du vil, ikke klage på andre for ikke å rose deg nok. Selv om jeg ikke forstår så syntes jeg det er trist at du har det sånn. Men igjen, kom deg ut, kom deg opp og se fremover, ikke gråt over gårsdagens episode, smil av dagens handling og reis deg med hevet hodet. Dette klarer du, bare se at det er ikke andre som må endre holdning, det er rett og slett kun deg selv. Lykke til videre

Anonym sa...

Hei! Jeg kjenner deg ikke, men jeg har likevel stor respekt for deg. Det er utrolig sterkt av deg å blogge om vanskelighetene dine, og det skal du være stolt av. Stå på! :)