I'm lost

For tre år siden så jeg bare et stort mørke, jeg så inget håp i tunnelen, etter innleggelsen i begynnelsen av januar så jeg et håp, så kom mørket tilbake igjen. Sånn er det alltid, gleden varer aldri lenge. Nå er målet å få kunne bo i tilsynsbolig her i kommunen, fortsette i behandling og fortsette å leve. Og jeg jobber med saken(e). Får svar etter den 12. april om jeg får bo i leiligheten, jeg får mest sannsynlig bo der, det er bare spørsmål om Villmannen kan flytte med meg (men jeg krysser fingre og tær og hår og alt som er at han får lov til å flytte inn med meg, jeg trenger han). Begynt hos ny behandler på  DPS, og vi driver enda med tester, men jeg har fått noen diagnoser; Agorafobi, depresjon og PTSD. Og det er skummelt, ja det er det.