Håpløst. Eller så blir dette håpløst

Alle tror at siden sommeren kommer, så blir livet enkelere. Nei. Det blir ikke enklere bare fordi det kommer "lysere tider, sommerferie, sol og bading" Jeg liker det ikke, jeg liker høsten og vinteren, når man kan se på tv med god samvittighet, drikke te og tenne massemasse stearinlys. Jeg liker og kunne pakke meg inn i store klær, gå i langarmet uten og koke ihjel, jeg liker pledd, dyner og tykke duntøfler. Jeg liker ikke shorts, t-skjorter og bikinier. Jeg liker regn, selvom man blir syk. Jeg liker ikke og bli solbrent, liker ikke mygg, liker ikke alle småkrypene. Jeg vil hoppe over sommeren i år, jeg er ikke klar for at den kommer enda. Jeg er ikke klar for og måtte "vise fram meg". Jeg liker ikke sommerferien, fordi det er det samme som alle andre dager i året mitt. Kjempe for og leve. En kamp for og leve. Jeg liker ikke alle bursdager, alle smil og lykkelige par ved stranda, det minner meg bare om hva jeg ikke har greid. Om hva Elise ikke har oppnådd. Sommeren minner meg om lille M, lille M som fylte to, vi var ikke bedt, vi var ikke bedt i fjor heller. Og det gjør vondt. Jeg syntes det gjør så ufattelig vondt. Men det kan jeg jo ikke si høyt. Fordi det er feil, det er feil og "klage" over at vi ikke blir bedt i bursdag. Men for meg betyr familien mye, jeg trenger og se at noen faktisk er glad i meg, jeg trenger faktisk og vite at noen "trenger" meg, eller så er alt dette håpløst. Eller så blir kampen min håpløs.

Jeg er bare ikke klar.

Det er sol, det er varmt, det er grønt og det lukter nyklippet gress. Jeg? Jeg sitter inne i en mørk periode av livet. Til helgen er det pinsefeiring med familien, som alltid. Som hvert år drar vi til hytten, har det koselig, bader på badeland. Nå er det snart ett år siden jeg badet. Og jeg er ikke klar for det enda. Fuglene kan kvitre ute, gresset kan gro, barna kan le. Men jeg er ikke klar for sommeren enda.

Hvil i fred, vakre.

Vakreste Lena, du valgte døden framfor livet. Begravelsen din var så utrolig følelsesrik, mange mennesker, mange tårer, mange blomster. På den hvite kisten din lå den blå russelua di, russelua du aldri rakk og bruke, den du skulle brukt nå i mai. Det er så ufattelig trist, trist at du forlot oss, håper du har det mye bedre der du er nå, vakreste engeljenta vår ♥

The Hunger Games

I dag er det The Hunger Games med Linn og Monika, angsten for buss og tog og kinosal kan gå og legge seg i grøfta, jeg skal ha det KOSELIG. Jeg skal glede meg. Jeg skal ha det gøy. Jeg skal ta masse bilder. Jeg skal smile og være glad, på ekte. Ikke forfalske det. Jeg skal dra til Sandvika med ett smil om munnen med tanke på at jeg skal få treffe Linn igjen.

Ingen bra dag

Påskeleir

Jeg har lenge fundert på om jeg tør og dra på påskeleir i år, det er mange mennesker, det er sove på rom med muligens ukjente, det kan til tider være trange rom. Alt det jeg er er litt redd for. I dag tok jeg valget etter en liten snakk med leirleder. Det blir påskeleir i år! Kanskje ikke alle fire dagene, men det blir leir! Og akkurat nå er det jeg gruer meg mest til og dra fra Villmann.. Og en gladnyhet til: rommet er ferdig! Så nå er det innredning som står på hjernen, snart ferdig da.