En positiv gladmelding!

Jeg skal flytte!
I dag fikk jeg endelig bekreftelse på at jeg får flytte i tilsynsbolig, den 1. mai er offisiell flyttedag.

I very seldom follow it.

Ny mandag, det betyr mandagsgruppe. Det er noe vi har holdt på med hver mandag siden 4. februar på ressurssenteret. Og det er noe jeg greier å gå på, fordi jeg vet at hjemmet mitt er hundre meter unna, så hvis jeg får panikk, kan jeg bare gå hjem. Vi er aldri for mange og det er faktisk koselig. I dag dro mamma og pappa til hytta og jeg sitter her hjemme med "barnevakt", ei venninne av mamma skal bo her til de kommer hjem, og det er helt ok, føler meg mye tryggere når jeg ikke er helt alene hjemme.

I'm lost

For tre år siden så jeg bare et stort mørke, jeg så inget håp i tunnelen, etter innleggelsen i begynnelsen av januar så jeg et håp, så kom mørket tilbake igjen. Sånn er det alltid, gleden varer aldri lenge. Nå er målet å få kunne bo i tilsynsbolig her i kommunen, fortsette i behandling og fortsette å leve. Og jeg jobber med saken(e). Får svar etter den 12. april om jeg får bo i leiligheten, jeg får mest sannsynlig bo der, det er bare spørsmål om Villmannen kan flytte med meg (men jeg krysser fingre og tær og hår og alt som er at han får lov til å flytte inn med meg, jeg trenger han). Begynt hos ny behandler på  DPS, og vi driver enda med tester, men jeg har fått noen diagnoser; Agorafobi, depresjon og PTSD. Og det er skummelt, ja det er det.

Jeg lever, ikke bare eksisterer.

2012 endte i depresjon og fortvilelse, 2013 begynte med depresjon og fortvilelse. Så deprimert at natt til den 10. januar ble jeg lagt inn på akuttpsykiatrisk. Var der i fem dager, før jeg ble sendt hjem igjen med sykemelding i handa, en haug med resepter, søknad til langtidsinnleggelse og ny behandler, denne gangen på DPS. Skal ikke fortsette å jobbe i barnehagen, det var for krevende. Så når jeg føler meg klar, så skal jeg få ny praksisplass, denne gangen forhåpentligvis på biblioteket. Eller bokhandelen. Noe jeg brenner for. Noe jeg ser meg selv jobbe videre med i framtiden.
Så akkurat nå; jobber jeg meg oppover, prøver å gå litt ut hver dag, være sosial når jeg orker, prøver å få en normal døgnrytme. Leser, strikker og lever. Jeg lever. Jeg rydder, jeg har det koselig på rommet, jeg tenner stearinlys, ser på tv. Jeg lever, jeg eksisterer ikke bare.


Dagens lille kupp på biblioteket. Du kan følge meg på instagram: @boknerd

Julaften kom- og gikk.

Julaften kom - og gikk. Vi dro til kirka, jeg sang og jeg tror dette er siste gangen på lenge, fordi jeg blir så stressa, så nervøs at jeg nesten spyr. Men det gikk, jeg gjorde det. Vel hjemme, så kjefta "alle" på meg og jeg følte at alt jeg gjorde var feil, så jeg endte opp liggende i senga og grine, kom meg gjennom dét og. Og under gaveåpningen ble jeg så stressa og sånn at jeg kjefta på alt og alle. Men vet du hva? Tross alt dette, hadde jeg det veldig hyggelig. Jeg fikk masse jeg ønsket meg, jeg fikk ikke masse såper og kremer som alltid blir liggende på hylla, jeg fikk pysj, ullundertøy, kosesokker, kopper, teer, noe nammenam, skjerf, to nye vesker og noe annet. Og jeg er veldig fornøyd, jeg har ferie i over én uke til og jeg slapper av med Harry Potter, te og musikk. Ingen som maser, ingen som kjefter på meg. Juletreet er oppe, telysene er tent og nye favoritt veska blir beundret opp og ned. Drikker Pepsi Max med lime, lettjulebrus og bare slapper av.

Kjøpt julegave til meg selv som jeg venter på; Samsung galxy S2, trengte ny mobil, så da bare hoppet jeg i det.

Nye bebien.

Det er jul

Det er desember, og om 30 dager så er det tre år siden mitt første angstanfall og om 23 dager er det julaften. Jul. Rommet er pyntet, noen julegaver er pakket inn, Nellikappelsinen gjør at rommet mitt dufter jul og neste helg skal jeg hente juletre. Om 20 dager har jeg langfri. Dét blir det deiligste, romjulen skal bli brukt på HP- maraton og bøker. Avslapning Elise-way.
Den 1. desember ble brukt til og gjøre second-hand kupp og vandre rundt i butikker og kjøpe seg litt nytt tøy. Fikk kjørt litt på glatt føre, og. Og i år er jeg faktisk ikke livredd slik som i fjor. Og bestilt julekort, gjorde det enkelt i år, photoshop-adding og litt fiksing, så blir det nok fine julekort, til slutt..
Ting går veldig opp og ned, det er dager jeg er livredd fra minuttet jeg åpner øynene og dager hvor alt er fint hele dagen og andre dager det slår ned som et lynedslag.

Julen 2011

Det får meg til og glemme

Fikk en anonym kommentar på forrige innlegg om psyk- filmer. Det at jeg skrev en liste med sånne  filmer, betyr ikke at jeg ser på den 24/7, sist gang jeg så en psyk film er sikkert over 6 mnd siden! At jeg må se på mer positive filmer, vel skal jeg være ærlig, så interesserer ikke filmer meg noe særlig, først og fremst fordi jeg har konsentrasjonsvansker, så det og se på en film i 2 timer i strekk, går ikke lenger, må ha femtusenogførti pauser. Jeg leser heller bøker, og jeg har nesten sluttet og lese psyk bøker også, fordi, ja, de kan også trigge. Nå for tiden går det i dystopian/fantasy bøker, fordi jeg kan leve meg inn i en annen verden, jeg kan glemme mine egne vansker, prøvelser og utmattenhet fra akkurat den dagen. Jeg leste faktisk til og med The Last Song her forrige uke! Ikke bare psykebøker, men også om normale ting, kjærlighet! Men jeg trenger noe og begrave meg i, hvertfall nå når "vinterdepresjonen" kommer, så ja, jeg leser mye, og jeg ser mye på "unaturlige" tv-serier, sånn som True Blood og The Vampire Diaries. . Jeg får dag ut og dag inn beskjed om at det er fælt og se på sånne ting, men det får meg til og "slappe av", får meg til og glemme. .

Jeg har fått arbeidstreningsplass, i en barnehage!

Det er slitsomt, men greit. veldig slitsomt, sånn sitter og gråter på jobb slitsomt.

SE, ikke en psyk bok i sikte, anonym!